 |
| Mitt første intarsiaprosjekt, strikket til eldstedattera da hun var ca 10. Det er snart 20 år siden! Alt på selve hesten er strikket, mens navnet og blomstene er brodert. |
Som sagt i tidligere innlegg, er det en heltidsjobb å ha heltidsjobb. Når det gjelder håndarbeide, har jeg måttet innse at enten GJØR jeg det, eller så SKRIVER jeg om det. Det ser dessverre ikke ut til at jeg får til begge. Jeg fatter ikke helt hvordan dere med små barn, heltidsjobb og familieliv rekker å blogge i tillegg til å produsere arbeider i fleng. All ære til dere!
 |
| Gammel og enorm (rekker meg til knærne) genser, strikket tidlig på 90-tallet en gang. |
I tillegg til begrenset bloggetid, skal huset vårt nå på vårparten gjennomgå en omfattende oppgradering, noe som vil medføre enda mindre tid til blogging! Med andre ord kommer det kun til å være sporadiske innlegg her fremover. Jeg har imidlertid klart å holde alt ajour på
Ravelrysiden min, dere som lurer på hva jeg driver med om dagen er hjertelig velkommen innom der!
 |
| Heklet av min mor på 70-tallet, til å ha i gyngestolen. |
I forbindelse med oppgradering av hus har vi vært på loftet og gått igjennom alt som var lagret i kriker og kroker. Der fant jeg noen bortgjemte skatter, noen av mine første strikkeprosjekter, og ting min mor lagde mens hun levde.
 |
| Nok et 70-tallsprosjekt. Rye ca 2.5 meter lang og 90 cm bred. Innslag i ren ull på bomullsrenning. Kanskje den vil passe inn i stua etter oppussingen? |
|
Mamma var ei nevenyttig dame, hun sydde de fleste klærne sine selv, vevde matter og ryer i fleng, strikket, broderte og heklet. I tillegg var hun flink til å innrede og skape et koselig hjem, og en god husmor og kokk. Det er nok ikke tilfeldig at jeg er over middels interessert i disse tingene, jeg har fått det inn med morsmelka!
 |
| Enhver husmor med respekt for seg selv hadde et åkle eller fler på samvittigheten. 50/60-tallet kanskje? |
|
|
Innerst borterst på loftet fant jeg til og med en gammel rokk. Aner ikke om den kan brukes, men hadde vært veldig moro å prøve seg på å spinne. Kanskje det blir mitt neste prosjekt?
Her er et bilde av siste tilskuddet til familien: Rufus og Turbo. Eller gutta som vi kaller dem til daglig.
Til slutt vil jeg si at selv om jeg ikke rekker å blogge så mye lenger, koser jeg meg fremdeles med å lese alle de fine, morsomme, informative, inspirerende og personlige bloggene der ute. Det får da være grense for hva man skal nedprioritere!
Ha en fortsatt fin uke!
