Redesign: Boreal.

For en stund siden prøvde jeg meg på Boreal, en nydelig genser av Kate Davies, hun med uglene vet dere.

Mislykket genser med ubrukelig passform

Det gikk ikke så bra. Tykt garn og lange sprang i mønsteret var en vanskelig kombinasjon for meg, og jeg klarte ikke å holde strikkefastheten. Resultatet var en genser som passet nederst, hvor det bare var en farge, mens der det var mønsterstrikk ble det alt for løst og alt for stort. Bodils geniale løsning på dette, i stedet for å rekke opp og prøve på nytt, var å putte hele genseren i vaskemaskina for å "stramme den opp litt". Genseren ble stram den. Veldig stram over armene og i halsen. Litt sånn vanskelig å puste stram. Og nå som den var litt tovet, var det umulig å få rekket opp igjen og brukt garnet til noe annet fornuftig. Det endte med at jeg la genseren innerst i skapet med det rare i, og fortrengte hele greia. Helt til jeg tilfeldigvis oppdaget den igjen, mens jeg så etter noe annet. Så mye varm og myk alpakka! Det må da være mulig å bruke den til noe fint? Putetrekk kanskje? Som sagt, så gjort.

Putedeler

Jeg la en vanlig hodepute oppå genseren, og klippet rundt så jeg fikk to kvadrater. Vrangborden nederst beholdt jeg, der passer det perfekt å sette en glidelås.

Det er lettest å sy i glidelås FØR putedelene syes sammen.

Glidelåsen ble sprettet ut av et gammelt pynteputetrekk fra Ikea som jeg ikke lenger hadde bruk for. Jeg sydde i glidelåsen før jeg sydde sammen delene rette mot rette. Det lønner seg å sy sidesømmene med glidelåsen igjen, og deretter åpne glidelåsen før man syr sømmen på motsatt side av glidelåsen (ellers blir det vanskelig å få opp glidelåsen).

I med passende pute, og vips, så har man en pyntepute som følger siste trend (hvis man bryr seg om sånt).

Matchet sofa perfekt.

Varm og god å ha i ryggen ble den, trendy eller ikke. Og all den gode alpakkaen kom til nytte, ikke verst! Ha en fortsatt god uke!

Bursdagstøfler

Nattie hadde ønsket seg nye tøfler til bursdagen.

De gamle var slitt i filler fordi hun bruker dem hele tiden. Jeg visste jeg hadde laget notater fra forrige gang jeg strikket tøfler, og etter litt leting fant jeg dem.

Her med nye VIKTIGE tilleggsopplysninger nederst til høyre.

Øverst til venstre står det. Eskimo, pinne 8. Jeg tenkte, Eskimo? Tull, jeg har da alltid strikker tøfler i fritidsgarn! Dette var på mandag, og Nattie hadde bursdag på søndag, god tid til å få strikket tøfler tenkte jeg. Kjøper 7 nøster Fritidsgarn og setter i gang. Legger opp 84 masker og strikker forkorta rader inn fra begge sider. Ser etter hvert at dette kan da ikke stemme. Da var det kanskje Eskimo likevel da? Tirsdag bærer det avgårde til garnbutikken igjen. I mangel på lilla Eskimo, ender det med 7 nøster lilla Easy, som skal være akkurat det samme. Hjem igjen og på'n igjen. Fremdeles god tid. Tjukt garn og tjukke pinner, går jo radig dette her. Fredag er tøflene sydd sammen og klare til toving. Og jeg setter på maskina på vanlig 40 vask, med grønnsåpe og håndkle. Slik jeg pleier når jeg tover tøfler i FRITIDSGARN.

Tøffel til venstre, tovet på 40 grader, vanlig vask.

Joda, tøflene ble tova dem, og kanskje passe til ei på fire år... Etter hvert demret det for meg at det var akkurat det samme som skjedde sist også, at det er mulig å glemme sånn da?? Lørdag morgen bar det nok en gang avgårde til garnbutikken. Nye lilla nøster med Easy ble kjøpt inn. Og mor strikket og strikket hele dagen. Og fikk sydd sammen, OG festet blomsterpynt, sånn ca når Lindmo var ferdig på Nrk, satt på tøflene på KORTPROGRAM 30 grader mens hundene fikk kveldstur, og VOILA! Ferdige (nesten tørre) tøfler til bursdagsbarnet ble vekket på søndag. Tøflene måtte få en runde til på kortprogram før de passet perfekt. Mye styr for et par tøfler, men mottaker ble veldig fornøyd, og det er jo det viktigste!

Fortsatt god søndag!

ÅR-

Dagens bloggtittel, ÅR-, reflekterer det faktum at det er ÅR og dag siden jeg har blogget. 

Årringe

Dessuten er jeg endelig ferdig med ÅRringe, nok en kreasjon fra Anette Danielsen. Den tok meg faktisk et drøyt ÅR å strikke! Strikket i en tråd Drops Safran og en tråd Drops glitter i guld på pinne 3. Det hadde nok gått raskere dersom jeg hadde vært monogam. 

Som vanlig fra den kanten, et morsomt design, men dessverre ikke så veldig kledelig på meg. Én ting er at ribbestrikk i siden gjør at den legger seg inntil kroppen og viser frem alle ujevnheter (les bilringer), det får jeg ikke gjort så mye med. En annen ting er at jeg skulle ha strikket den mye lenger. Det kan jeg kanskje gjøre noe med, hvis jeg gidder, men det er vel heller tvilsomt! Derimot er jeg veldig fornøyd med garnet, som var et nytt bekjentskap for min del. Mykt og deilig bomullsgarn, med passe matt overflate som jeg synes er mye finere enn det blanke bomullsgarnet som er mer vanlig. Flere detaljer på Ravelry.

Gratulerer med dagen Nattie!

Min eldste datter har hatt bursdag og blitt 29 ÅR, du verden som tida gÅR! Dagen ble feiret med kake og god middag (indrefilet med pommes anna, rødvinssaus og grønnsaker).

Noro og Silk mohair fra Sandnes. Det må vel bli bra!?

Det mest aktuelle prosjektet på pinnene for tiden, (ja, for det er mer enn ett..) er en jakke, strikket ovenifra og ned med raglanfelling (eller blir det økninger når man strikker den veien?) Jeg begynner øverst, strikker til jeg har kommet under armene, strikker begge armene, og så strikker jeg til jeg går tom for garn. Mitt nye triks for ikke å få masse restegarn! 

Ha en fortsatt god uke! Her hos meg har høsten kommet, og det tennes lys hver kveld og koses i sofaen med pledd og strikketøy :)

The Husky Edition

Souki, bikkja til sønnen, har som sagt fått valper. Fire stykker søte små. Mens eieren koser seg på ferie i Spania, har vi gleden av å passe både mor og barn.Pytt pytt fem hunder mer eller mindre har da ikke noe å si....

Hvor mange hunder ser du?

Valpene er knapt 6 uker gamle, men har allerede forskjellige personligheter.
Den svarte tispa, Squeaky, har skilt seg ut fra dag én som den som lager mest lyd.

 Spike er en liten tøff og aktiv gutt. Veldig nysgjerrig og frampå. Ayla, den andre tispa, er kontaktsøkende og uredd. Hun er den som kryper under grinda og blir med til postkassa for å hente posten.

Spike og Ayla

Panda, den største gutten, er også den mest rolige og mest kosete av dem.

Panda? Hva da panda?!

Souki, den stolte mor, er en liten husky/saluki + + blanding, mens faren er en stor alaskan husky.

De er veldig søte, men som de fleste småbarn er de aller søtest når de sover!

Ayla og Squeaky

Bortsett fra Panda da, han er bare søt han! :)

Smögen

Det ble ingen "ordentlig" ferie på meg i år, men fire dager i Smögen sammen med særboeren måtte til. På vei dit kjørte vi kystveien, gjennom idylliske små steder. Grebbestad og Fjällbacka, steder man har lest om i Camilla Läckbergs krimbøker. Fint å se dem live! Smögen var større enn jeg hadde trodd, men fullt av koselige, trange gater og gamle, vakre hus a la Villa Villekulla.

Nede ved havnen var det et yrende folkeliv, og masse restauranter og butikker. Hver halvtime gikk det ferge over til Kungshamn, med litt større og flere butikker, og systembolag.

Vi bodde på Smögen havsbad, et vakkert gammelt spahotell, som lå ute ved havet. Bare fem minutter å gå fra havna, men langt nok til at vi ikke hørte noe av nattelivet der nede. Maten var upåklagelig, og utsikten fra matsalen likeså.

Hotellet hadde et fantastisk vakkert sedumtak.

Vi var heldige med været, strålende sol og varmt nok til at man kunne tilbringe noen timer på stranda. Om kvelden gikk vi ut på svabergene og nøt synet av solnedgangen.

Ikke lett å få bra bilder med mitt bitte lille kamera, men det var veldig fint altså!

Alt i alt noen fine dager, balsam for kropp og sjel, og lenge nok til at det var godt å komme hjem igjen også!

Bolero

Innimellom prosjekt "bli ferdig med WIPene før du begynner på noe nytt", begynner jeg på noe nytt, men da som regel kjappe små prosjekter som blir fort ferdig. Denne gangen en kjapp liten bolero. En sånn en som er kjekk å ha, enten for å skjule grevinnehenget, eller for å lune litt rundt skuldrene. Rent bortsett fra at denne sommeren skal det nok mer til enn en kjekk liten bolero for å lune litt rundt skuldrene...

Egentlig, hvis jeg skal være helt ærlig, skal det mer til enn en kjekk liten bolero for å skjule grevinnehenget også. Men kjekk og liten er den i hvertfall! Heklet i løpet av noen korte sommeruker, hovedsakelig på toget til og fra jobb, i Drops cotton viscose. Garnet er glatt, blankt og deler seg lett, og er sånn sett ganske utfordrende å hekle med, men jeg  er fornøyd med resultatet, så det kan godt hende jeg bruker det igjen. Kanskje det  fungerer bedre som strikkegarn? Flere detaljer på Ravelry.
Et nytt pendlerhåndarbeid måtte til, dermed begynte jeg like greit på et nytt hekleteppe, nummer 5 i rekken av denne typen her. De rutene får man rett og slett ikke nok av! Dette pleddet skal jeg ha i godstolen på kontoret mitt. 

Søstrene sisters kom innom på mor- og datterhestene Werona og Wonderful Nimba. Begge hestene er født svarte, men blir lysere for hvert år. Werona er derfor lysere enn Nimba, men etter hvert vil de bli tilnærmet hvite begge to.

Nattie og Nimba til venstre, Jenny og mamma Werona til høyre

A propos mor og barn. Valpene er nå fire uker gamle, og som de vokser!

Men søte er de!

 

 

 

Jeg skal bli husky når jeg blir stor jeg!

I morgen drar jeg og min kjære avsted og skal være noen dager på Smögen. Det gleder vi oss til!

God helg!

Blått til lyst

Jenny viser stolt frem sin nye tunika, strikket i strukturstrikk.

Jeg er nok mer tilbøyelig til å kalle det tålmodighetsstrikk (*en rett, kast på nålen, tre rette, løft kastet over de tre*). Ikke akkurat en teknikk med flyt i....

Ble noen tråder å feste også, nevnte jeg tålmodighet?

Jeg brukte trådendene til å sy fast kanten og brodere firkanten i midten. Til slutt heklet jeg en rad fastmasker rundt det hele, før jeg heklet sammen splitten med fastmaske i hver side og lenkemaske i mellom. Oppskriften er i Lerke fra Dale, men Jenny likte denne blåfargen i Duo fra Sandnes bedre. Pynten derimot er i rester av Lerke som jeg hadde liggende.

Må si meg fornøyd med resultatet, her avbildet før den ble vasket og tørket flatt. Jenny er veldig fornøyd, og det er det viktigste! Flere detaljer på ravelry.
Ellers har vi fått småfolk i familien.

Mamma er husky/saluki, pappa er alaskan husky. 

 Bikkja til sønnen nedkom med noen søte små, her ca 2 uker gamle.

Tante Nattie synes den er SÅÅ søt!

Mix 'n Match

Drops har lansert garnet big delight i samme vakre, dype farger som den tynnere varianten.

Hekleruter er perfekt håndarbeide til tog og buss.

Heidi Kirrmaier hadde den perfekte genseren til å prøve det tykkere garnet, Simple summer tweed top down V-neck. Ovenifra og ned, null montering. Hadde det ikke vært fordi jeg satt på toget til Stavanger mens jeg strikket mesteparten av genseren, og ville spare mine medpassasjerer for "spytt og gni-metoden" hadde det ikke vært tråder å feste heller :)

Striper på tvers er kanskje ikke det mest slankende, men skitt au.

Rutene ble til en heklet hals som passer perfekt til genseren når V-hals blir for åpent. Eller til og fra jobb.

Halsen går fint å bruke alene også. 

Blir nok fler gensere som denne. God passform og rask å strikke. Kanskje bruke mønsteret som utgangspunkt til en tunika i bomull-lin, med korte ermer og økninger i siden for å få sånne kledelige spisser?

Blomstene matcher også.

"Tid for hjem"

Endelig kan jeg vise det siste heklede teppet jeg har laget. (klikk på bildene for å se dem større)

Nr 4 av samme slaget. Disse rutene er avhengighetsskapende!

Teppet var en innflyttingsgave til min venninne Heidi som bor i Stavanger og har kjøpt seg flunkende nytt hus. Heidi og jeg har vært bestevenner siden vi gikk i første klasse i Liberia.

Bodil til venstre og Heidi til høyre på første skoledag.

Heidi er en racer på data og tekniske duppeditter, men innredning og farger er hun mer usikker på. Med meg er det omvendt, så slik utfyller vi hverandre. Derfor ble vi enige om at når hun flyttet inn, skulle jeg komme på besøk og bidra med fargesetting, innredning, plassering av møbler og oppheng av bilder.

"Tabula rasa"

Utgangspunktet var at Heidi ønsket en varm oransje på veggene. I tillegg ville hun at de mange afrikanske tingene hun hadde med seg hjem fra Liberia skulle ha en fremtredende plass. Heidi har også bodd mange år i Spania, og kunne tenke seg at dette også kom til uttrykk i innredningen.

Organisert kaos

Det begynner å ta form.

Utsikt mot Hafrsfjorden.

I hjørnet, ved siden av mormors gamle symaskin, står godstolen med innflyttingsgaven. På den tomme plassen ved siden av peisen kommer det en tv, og over den noen vakre afrikainspirerte bilder malt av Cassandra, datteren til Heidi. Bildene er for tiden utstilte på Tou Camp, og blir hengt opp hos Heidi når utstillingen er over.

Fra godstolen, mot inngangen og kjøkkenet.

Spiseplass og kjøkken.

Åpne hyller på kjøkkenet, med kurver til oppbevaring. De to store platene på veggen over det gamle kjøkkenbordet, er isopor trukket med stoff til oppslagstavler (i mangel på kjøleskapsdør med magneter).

 Fire veldig slitsomme dager, men du så mye moro vi har hatt det, og Heidi ble kjempefornøyd!