Tunikaen Skovtur fra boka Strik en stund er strikket ovenifra og ned, med finurlig frem- og tilbakestrikking til å begynne med for å få den høyere bak og så raglanøkning og deling til ermer og bol. Ingen montering, sånt noe liker vi! Flere detaljer og bilder på Ravelry.
Yeela har det forferdelig trist om dagen. Hun måtte gjennomgå en kloamputasjon etter at kloa ble slitt halvveis av og stakk litt sånn ut til siden og blottla den rosa nerven. Nå må hun gå med krage og det liker hun ikke!
Stakkars stakkars meg! |
Mira kan også trøste. |
Så fin! Og så lurt med det ekstra feltet med ribbestrikk. Jeg er stor fan av Annette Danielsen selv. God bedring til vofsen!
ReplyDeleteÅ, den så deilig ut! Jeg har styrt unna strikkekjoler, for jeg lager like stygg "rumpe" i skjørt som jeg lager knær i bukser, men jeg må si det frister :) Stakkars voffen! Godt med trøst, og håper det går bra med den!
ReplyDeleteSå fin den ble! Blir mer og mer fristet til å strikke den. Den boka skal hvertfall på ønskelisten til jul.
ReplyDeleteStakkars vofsen, de blir ofte så stusselige når de må ha på sånt "utstyr". Godt med litt kos da. :)
For en kjempefin tunika - satt som et skudd! Har aldri strikket noe av Anette Danielsen, men det frister. (Skal bare strikke ferdig hundre enslige votter først...).
ReplyDeleteStakkars hunden! Det er så vondt når dyrene ikke har det godt. Men det blir vel bra etter hvert. Ser ut som de koser seg på siste bildet!