Blått til lyst

Jenny viser stolt frem sin nye tunika, strikket i strukturstrikk.

Jeg er nok mer tilbøyelig til å kalle det tålmodighetsstrikk (*en rett, kast på nålen, tre rette, løft kastet over de tre*). Ikke akkurat en teknikk med flyt i....

Ble noen tråder å feste også, nevnte jeg tålmodighet?

Jeg brukte trådendene til å sy fast kanten og brodere firkanten i midten. Til slutt heklet jeg en rad fastmasker rundt det hele, før jeg heklet sammen splitten med fastmaske i hver side og lenkemaske i mellom. Oppskriften er i Lerke fra Dale, men Jenny likte denne blåfargen i Duo fra Sandnes bedre. Pynten derimot er i rester av Lerke som jeg hadde liggende.

Må si meg fornøyd med resultatet, her avbildet før den ble vasket og tørket flatt. Jenny er veldig fornøyd, og det er det viktigste! Flere detaljer på ravelry.
Ellers har vi fått småfolk i familien.

Mamma er husky/saluki, pappa er alaskan husky. 

 Bikkja til sønnen nedkom med noen søte små, her ca 2 uker gamle.

Tante Nattie synes den er SÅÅ søt!